En einstøing og særing med få venner. En som havnet på utsiden. Slik beskrives den tiltalte 52-åringen.
STAVANGER (Aftenposten): Han fikk tidlig et kallenavn i lokalmiljøet. Likte å gå i kvinneklær. Hadde ikke kontakt med så mange. Nå utsettes han for et karakterdrap, mener forsvareren.
Med grå ullgenser, grå bukser og grått hår kom den tiltalte 52-åringen i retten torsdag morgen. Han nekter for å ha noe som helst med Norges kanskje mest omtalte drap å gjøre. Han sier han aldri har møtt Birgitte Tengs. At han aldri var i Kopervik på Karmøy, der hun ble drept natt til 6. mai i 1995.
Da han ble pågrepet 1. september 2021, og siktet for å ha drept henne over 26 år tidligere, var han på ingen måte et ukjent navn i etterforskningen av saken. Flere ganger kort tid etter drapet mottok politiet tips om mannens navn, som en mulig gjerningsmann. Han var også inne til avhør som vitne to ganger.
Han er oppvokst og har bodd store deler av livet i Skudeneshavn på Karmøy. Av sine egne forsvarere beskrives mannen som en som sto på utsiden av samfunnet. En einstøing og særing med få venner og liten bekjentskapskrets.
Han interesserte seg for kvinneklær og sko. Han ble tidlig tatt for å stjele og utførte vold allerede i ung alder.
Allerede i tenårene ble han dømt for å ha slått en kvinne med en sykkelpumpe. Han er dømt for drapsforsøk mot sin egen psykolog og tatt for blotting.
Han er også dømt for å stjele dameklær og damesko. I tillegg er han kjent skyldig i seksualisert telefonsjikane mot kvinner.
Han har hatt fast jobb i hele sin voksne alder og levd et tilbaketrukket liv. Flere bøker og serier har nevnt han som en mulig drapsmann for Tengs opp igjennom årene.
– Han har en avvikende personlighet og er en som er lett å kaste søkerlyset på, sa forsvarer Stian Bråstein i retten onsdag.
Da Tengs ble funnet, var strømpebuksen hennes dratt ned på anklene. På denne strømpebuksen er det funnet DNA, et Y-kromosom, fra 52-åringen ved trusedelen nedenfor linningen. Dette funnet er sakens viktigste og eneste fellende bevis.
Hans DNA er ingen andre steder, hverken på strømpebuksen eller i saken for øvrig. Men aktor mener det bare er én måte dette Y-kromosomet kan ha havnet på strømpebuksen til Tengs på:
Mannen var der og drepte henne i 1995. Han tok på Tengs med fingre tilsølt av hennes blod.
Siden de kun har dette ene beviset, jobber aktoratet hardt for å overbevise retten om at det også finnes andre bevis eller indisier som peker på tiltalte som drapsmann.
Ingen tekniske spor
Statsadvokat Thale Thomseth sa det på denne måten i retten:
– Tidligere livsførsel er ikke bevis for at han er drapsmann, men vi mener det underbygget at han kan være det.
De mener hans historie viser at han har overfalt kvinner da han var seksuelt opphisset. At han har brukt betydelig vold uten å klare å stanse seg selv. Dette mener de også er handlingsmønsteret for det han er tiltalt for, nemlig drapet på Tengs, som aktoratet mener er seksuelt motivert.
De mener hans potensial for seksuell adferd og vold særlig kommer til uttrykk i dårlige perioder. Og at han våren 1995, da Tengs ble drept, hadde en slik dårlig periode. Han måtte blant annet flytte hjem til moren sin på Karmøy.
Det finnes ingen tekniske spor som sier noe om hvor mannen var den natten Tengs ble drept. Selv har han sagt at han kjørte bil forbi Kopervik og hjem til moren sin og hørte om hendelsen først dagen etterpå.
Det eneste aktor vet er at han tok ut 500 kroner i en minibank på Karmøy 4. mai og 2000 kroner i Haugesund på formiddagen lørdag 6. mai i 1995. I tillegg påpeker aktoratet at han ofte tok opp haikere mens han kjørte rundt på veiene på Karmøy.
– Han fungerte som privatsjåfør for tenåringsjenter på Karmøy, og kjøremønsteret var spesielt fremtredende i 1995. Han plukket opp yngre haikere, mener Thomseth.
– Et karakterdrap
Selv sier mannen at han ikke kjenner til området der Tengs ble funnet, på Sund. Statsadvokatene mener derimot han kjente alle veier og stikkveier i området godt.
Mannens forsvarer Stian Bråstein hevdet i retten onsdag at påtalemyndigheten begår et karakterdrap av 52-åringen. At de får det til å høres ut som han kan være den rette. Tegner et bilde av en person som passer til anklagene og underbygger dette med ett kronbevis: DNA-funn.
– Jeg vil oppfordre retten til ikke å la seg forlede av alle de såkalte karakterbevisene. Det er en invitasjon til å senke terskelen for domfellelse, advarte Bråstein i retten.