Frankrike mister innflytelse, russerne overtar
De siste års militærkupp i afrikanske land truer Frankrikes posisjon i de gamle koloniene.
Siste søndag i juli var det fullt av folk på stadion i Nigers hovedstad Niamey. Publikum var ikke der for å se fotball, men for å feire. Et par dager i forveien gjennomførte militæret et kupp mot president Mohamed Bazoum.
Noen hadde malt en hane i rødt, hvitt og blått. Siden middelalderen har hanen vært et symbol på Frankrike. Det var ikke vanskelig å tolke symbolikken da demonstrantene hugget hodet av den.
Om noen allikevel skulle være i tvil, ble halshuggingen ledsaget av rop om «ned med Frankrike».
Slutt for familien Bongo
Bare en måned senere, i slutten av august, smalt det i Gabon. De militære kastet statsminister Ali Bongo på dør. Familien Bongo styrte Gabon med jernhånd etter at Alis far, Omar, tok makten i 1967.
Da Ali Bongo jukset seg til enda en valgseier i august, hadde militæret fått nok.
Imperiet rakner
Både Niger og Gabon er tidligere franske kolonier. Selv om det er 60 år siden det franske koloniriket i Afrika raknet, har det vært nære bånd mellom Paris og de afrikanske hovedstedene.
President Emmanuel Macron har vært i Afrika 18 ganger siden han ble president i 2017.
Macron har signalisert at Frankrike ikke lenger vil akseptere at samarbeidspartnerne i Afrika bryter menneskerettigheter og beriker seg på befolkningens bekostning.
Det er et brudd med forgjengernes politikk. Franske myndigheter har tradisjonelt sett gjennom fingrene med diktatorenes korrupsjon. De har bidratt med soldater og økonomisk støtte i et forsøk på å stabilisere regimene.
Særlig gjennom den kalde krigen var det viktig å holde disse landene i «den vestlige interessesfæren».
De tre siste årene har det vært kupp i syv tidligere franske kolonier. Flere av dem har hatt en klar brodd mot Frankrike. Kuppmakernes tilhengere brente franske flagg og demonstrerte utenfor de franske ambassadene.
The Financial Times siterte nylig den tidligere franske statsministeren Dominique de Villepin:
– Symbolsk og politisk viser dette en langvarig nedgang for Frankrike, og uheldigvis er det en fare for at ting vil bli verre.
Ser østover
Kort tid etter kuppet i Niger gikk Maazou Akali til en skredder. Han ønsket seg et hvitt, blått og rødt flagg. Ikke det franske, men det russiske.
På stadion i Niamey ropte demonstrantene ikke bare «ned med Frankrike», men også «leve Putin».
I Mali og Burkina Faso er de franske militærbasene stengt etter kuppene. Også i Niger er franskmennene varslet om at soldatene deres må vekk. I rundt ti år har disse soldatene vært viktige i kampen mot islamistiske ekstremister.
Russland har stått klar til å fylle maktvakuumet som oppstår når franskmennene trekker seg ut. I flere land har leiesoldater fra Wagnergruppen overtatt etter de franske fremmedlegionærene.
Hva som skjer med Wagner, er usikkert etter at lederen Jevgenij Prigozjin døde.
Ungdom i byene
– Disse kuppene er ganske forskjellige, sier Tor A. Benjaminsen.
Han er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– I Mali og Burkina Faso var det unge offiserer som grep makten. I Niger virker det mer som en palassrevolusjon der deler av eliten tar makten fra en annen del. De har neppe den samme antifranske drivkraften som i de to andre landene, fortsetter han.
Samtidig vil han nyansere bildet man får fra disse landene.
– Det antifranske og prorussiske er nok først og fremst noe man ser blant unge i byene.
Han tror at det viktigste Russland kan tilby, er et alternativ til det franske.
– For mange er det tiltrekkende i seg selv.
Benjaminsen sier det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan det blir fremover. Wagnergruppens innsats mot jihadister ser ikke ut til å være veldig effektiv. Samtidig går brutaliteten deres ut over sivilbefolkningen utenfor de store byene.
– Og det man snakker om som et jihadistopprør, er ikke først og fremst religiøst. Det er et uttrykk for at befolkningen er lei av korrupte regimer, sier han.
