Spionsiktet kjørte rundt regjeringskontorene i Oslo. Da dukket det opp sterke radiosignaler.

En mannlig student i 20-årene er siktet for spionasje. Han kjørte rundt regjeringskontorene, Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontor i leiebil.

Den spionsiktede mannen ble varetektsfengslet søndag. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) en han student i 20-årene og malaysisk statsborger.

Overvåkingskameraer skal ha fanget opp leiebilens bevegelser, men det som vakte mistenksomhet, var at det samtidig dukket opp ukjente radiosignaler.

Dermed startet PST spionjakten.

Politiet tror flere personer kan ha vært involvert. Det er foreløpig ikke kjent hvem mannen skal ha drevet etterretning til fordel for.

PST og Etterretningstjenesten (E-tjenesten) har tidligere advart mot at Russland og Kina driver omfattende spionasje i Norge.

Gjorde signalutslag

Det var NRK som først meldte at en utenlandsk mann er pågrepet og siktet for spionasje i Norge. Mannen er siktet for å ha drevet med signaletterretning etter straffelovens paragraf 121. Den handler om innsamling av hemmelige opplysninger som «kan skade grunnleggende nasjonale interesser». Han erkjenner ikke straffskyld.

Mannen ble pågrepet av PST fredag kveld. Søndag ble han varetektsfengslet for fire uker med brev- og besøksforbud. De første to ukene skal han sitte i isolasjon.

Varetektsfengslingen ble blant annet begrunnet med frykten for at han kan unndra seg straffeforfølgelse ved å reise til Malaysia, dersom han blir løslatt. Norge har ingen utleveringsavtale med Malaysia.

PST sier det er for tidlig å gå ut med hva som gjorde at de kom på sporet av ham.

– Men vi har gjort interessante beslag med tanke på at han er siktet for signaletterretning, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken.

– Det dreier seg om dataenheter og teknisk utstyr.

Hva går mistanken ut på?

Signaletterretning innebærer å fange opp elektroniske signaler. Det kan for eksempel være å avlytte telefonsamtaler, samle data fra mobiltelefoner, e-poster eller andre data.

Det er ukjent hva slags signaletterretning mannen er siktet for.

En vanlig form for denne typen spionasje, er mobilovervåking. Det skjer ved hjelp av falske basestasjoner og IMSI-catchere. Det sender ut sterke signaler, som lokker mobiltelefonene til å koble seg på spionenes sender.

En annen mulighet, er å hacke seg inn på WiFi-anlegg for å stjele data eller innstallere spionprogrammer.

Det var nettopp det en gruppe russiske spioner forsøkte i Nederland våren 2018. De ble tatt på fersken utenfor kontoret til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i Haag.

I bagasjerommet på leiebilen til de russiske GRU-agentene, fant nederlandsk politi en hel haug med avlyttingsutstyr.

For å drive slik signaletterretning mot regjeringskontorene, må imidlertid den siktede mannen ha stoppet leiebilen over et visst tidsrom.

PST spanet på mannen i 20-årene før han ble pågrepet.

Hva slags utstyr kan ha blitt brukt?

Dersom PST skal kunne bevise at malaysieren har drevet spionasje, må de trolig også finne utstyret han skal ha brukt.

Ifølge kjennelsen arbeider PST nå med å sikre flere tekniske enheter.

Utstyr for signalspionasje, enten det er mot mobiler eller dataanlegg, får plass i en koffert.

Aftenposten brukte i 2014 avansert kontraetterretningsutstyr i Oslo, som dokumenterte flere spor etter det som høyst sannsynlig var falske basestasjoner. Det førte til at PST skaffet nytt utstyr, som man tidligere ikke hadde.

Da mannen kjørte rundt Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, skal dette ifølge rapportene PST har lagt frem for domstolen, ha gitt signalutslag i området.

Regjeringskontorene har i flere år vært utstyrt med sikkerhetsutstyr, som skal fange opp mistenkelige signaler.

– Redd og satt ut etter pågripelsen

– Vi vet ikke helt hva vi står overfor. Vi er i en kritisk og innledende og sårbar fase av etterforskningen, sier politiadvokat Thomas Blom i PST til NRK.

– Det er en bevisforspillelsesfare som både er reell og høyst overhengende, som gjør at vi er knappe med hva vi går ut med nå, sier han videre.

Mannen har ikke ønsket å forklare seg for PST. Mannens forsvarer, advokat Aase Karine Sigmond, opplyser til NRK at det skyldes at han var i dårlig form etter en «dramatisk» pågripelse.

– Han var såpass redd og satt ut etter pågripelsen – i tillegg til at han ikke fikk innsyn i sakens dokumenter – at han ikke var i stand til å forklare seg lørdag. Vi skal ta en ny runde på hvordan han stiller seg til avhør når han er blitt overført til fengselet, sier hun.

Blom beskriver imidlertid pågripelsen som «udramatisk».

Forsvarsadvokat Sigmond fastholder overfor Aftenposten at mannen opplevde pågripelsen som dramatisk.

Hun vil ikke svare på hvor han ble pågrepet, eller hvor eller hva han studerte. Sigmond viser til at mannen ikke har forklart seg ennå, og at hun har taushetsplikt overfor ham og dokumentene. Av den grunn vil hun heller ikke kommentere at han kjørte rundt i en leiebil.

Politiet mener det er grunn til å tro at mannen vil kommunisere med andre involverte.

– Han har samtykket til fengsling fordi han ser at politiet har et behov for å avklare saken. Han ønsker at de skal etterforske, slik at han kan bli sjekket ut av saken, sier Aase Karine Sigmond.

Ikke den eneste

Mannen er ikke den eneste spionmistenkte i Norge de siste årene.

I fjor høst ble Mikhail Mikusjin pågrepet i Tromsø og siktet for grov etterretningsvirksomhet. Han utga seg for å være brasilianer, men Mikusjin knyttes til den militære russiske etterretningstjenesten GRU.

Våren 2021 tok han kontakt med en kjent sikkerhetsprofessor ved Senter for fredsstudier ved Universitetet i Tromsø. Han ble anbefalt på det varmeste av folk hun kjente og ble gjesteforsker i byen. For kollegene fremsto han som en sulten forsker som var med på fredagspils og hentet kaffe til dem.

Men hjemme hos ham fant PST 30 minnepinner, datamaskiner og mobiler.

Grov etterretningsvirksomhet har en strafferamme på ti år. Mikusjin erkjenner ikke straffskyld.