Derfor ble Marokko rammet av et kraftig jordskjelv

Jordskjelvet som lørdag rammet Marokko, var «uvanlig, men ikke uventet». Kan noe lignende skje i Norge?

Nesten 2500 mennesker er døde etter lørdagens kraftige jordskjelv i Marokko. Utslitte redningsarbeidere kjemper mot klokken for å finne eventuelle overlevende i Atlasfjellene.

Skjelvet hadde en styrke på 6,8, hvilket er uvanlig kraftig. Faktisk er det ikke målt noen skjelv som er så voldsomme i denne delen av Marokko på minst 123 år.

Siden år 1900 er det målt ni skjelv over styrke 5 innenfor 500 kilometer fra skjelvets episenter, men ingen av dem har vært over styrke 6.

Mer vanlig med jordskjelv lenger nord i Marokko

Jordskjelv med styrke 6 er mer vanlig i den nordlige delen av Marokko, opp mot Middelhavet, skriver det amerikanske jordskjelvsenteret, USGS.

• Det skjedde et skjelv med styrke 6,4 i februar 2004.
• Og et skjelv med styrke 6,3 i januar 2016.

At det har vært mer jordskjelvaktivitet i den nordlige delen av Marokko, har sammenheng med at det er her den afrikanske og den europeiske platen møter hverandre.

Den afrikanske platen er en kjempestor plate som er på vei nordover og som dytter på Europa. Det har blant annet gitt opphavet til Alpene.

Men den geologiske situasjonen er mer komplisert enn som så. På toppen av Afrika er det også mikroplater som har skapt Atlasfjellene der platene kolliderer.

– De bevegelsene er fremdeles i gang, og det gir en veldig jordskjelvutsatt sone langs Atlasfjellene, forklarer administrerende direktør Anne Strømmen Lycke i Norsar.

– Det gir jevnlige skjelv, og det gir potensial for ganske store jordskjelv.

Området i Marokko har også tidligere vært utsatt for ødeleggende jordskjelv. I 1960 ble byen Agadir ved kysten rammet av et skjelv med styrke 5.8. Over 10.000 mennesker omkom. Agadir ligger cirka 20 mil sørvest for området som ble rammet lørdag.

Kan Norge bli rammet av et stort skjelv?

Den aktuelle delen av Marokko blir altså ikke rammet av store jordskjelv så ofte, men når det store skjelvet først skjer, så kan skadeomfanget bli stort.

Det samme kan man si om Norge, om enn i mindre skala. Norge er det landet nord for Alpene som har flest jordskjelv. De fleste er små, men vi vet også at større skjelv kan komme, skriver Norsar i en e-post til Aftenposten. Det forrige store skjelvet i Oslo var i 1904 og hadde en styrke på 5,4.

– Det er lav sannsynlighet for et kraftig skjelv i Norge, men hvis det skjer, så har det høyt skadepotensial, sier Lycke.

Et jordskjelv med styrke 6,5 ved Øygardenforkastningen utenfor Bergen kan føre til rundt 300 omkomne og 500 skadede i forbindelse med at rundt 40 bygninger vil kollapse.

Det viser en analyse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fra 2019.

I et tilsvarende scenario i Oslo, er det grunn til å tro at skadeomfanget vil bli vesentlig større fordi befolkningstettheten er høyere enn i Øygarden.

Jordskjelv har ikke et konstitusjonelt eller faglig eierskap i Norge, slik de fleste andre naturkatastrofer har. Kunnskapsgrunnlaget om jordskjelv oppdateres ad hoc og gjøres på dugnad, skriver Norsar.

Bildene som kommer fra Marokko, viser store ødeleggelser. Den eldre bebyggelsen, med stein og mørtel, har hatt liten motstandskraft.

– Marokko må vel også innføre byggeforskrifter slik at ting blir mer jordskjelvsikre, sier Lycke. – Baksiden av medaljen er at det koster mer penger. Det er et veldig dilemma.

Enorme krefter er blitt utløst

Jordskjelvet som nå har rammet Marokko, har utløst en energimengde som ligger svært høyt over det man har hatt tidligere.

Jordskjelvskalaen er nemlig logaritmisk. For hvert tall man går opp på styrkeskalaen, så må man gange med 10. Men energimengden som utløses må ganges med 33, forklarer Lycke.

– Hvis de er vant med jordskjelv på 4 til 5 og skal opp til 6,8, så må man gange med 33 nesten to ganger, sier hun.

Ødeleggelsene er dermed blitt enorme.