Utfordringene som møter valgvinneren i Oslo

Uavhengig av hvem som står igjen som valgets vinner. Dette er problemene som Oslo-politikerne må løse.

1. Tøft boligmarked

Til tross for et lite fall i boligprisene i august, har Oslo landets klart høyeste boligpriser. Det er blitt vanskeligere og vanskeligere for en person med en vanlig lønn å komme seg inn på boligmarkedet.

En sykepleier hadde i 2013 råd til 13 prosent av boligene i Oslo. I dag har de råd til bare 1,5 prosent.

Fremover ligger dette an til å bli verre, snarere enn bedre, mener analytiker ved Prognosesenteret, Marte Herje Strømme.

– Hovedproblemet akkurat nå er at det bygges veldig lite ny boliger. Det skaper et stort press for de som vil inn på boligmarkedet, eller skal kjøpe seg en ny bolig, sier hun.

Hun mener dette vil gjøre at boligprisene holder seg oppe lenger i Oslo enn andre steder.

– De som ellers ville kjøpe seg nybygde boliger, presses i stedet over i bruktmarkedet. Da blir det enda flere som konkurrerer om de samme boligene, forklarer hun.

2. Galopperende leiepriser

Også leiemarkedet har store problemer.

– Å få ned andelen sekundærboliger har vært ønsket politikk i Oslo, men om det gir de virkningene en ønsket, er en annen sak.

– Leieprisene stiger helt enormt. Husleie kan justeres med prisstigning. Når den er så høy som nå, skaper det et høyt press. Det er i tillegg færre boliger på markedet. På toppen av det skal kommunene også huse ukrainske flyktninger. Da blir det enda mindre igjen til de som er på utkikk etter leiebolig i Oslo, sier Strømme.

3. Flere eldre, mangel på helsearbeidere

– Vi blir stadig flere eldre, men ikke flere som kan jobbe innen eldreomsorgen.

Slik oppsummerer Oslos sosial- og eldreombud Anna Ryymin både hva som er den store utfordringen for eldreomsorgen i Oslo, og hva hun mener er den største oppgaven for Oslos politikere fremover.

– Det merkes allerede nå. Jeg hører det fra tjenestene jeg er i kontakt med. De lyser ut stillinger, som sykepleiere og helsefagarbeidere, men får ikke søkere, forteller hun.

– En annen ting jeg mener blir en utfordring for politikerne, er å avklare hva en kan forvente av helse og omsorgstjenester. Jeg ser at samtlige partier sier at alle som ønsker seg sykehjemsplass skal få det. Det er en utopi. Loven sier at det er behovet som skal styre det. Sykehjem er heller ikke aldershjem der en spiller bridge og går på bar, men et sted for de sykeste eldre.

– Den virkelige fremtidsrettede måten å tenke eldreomsorg på, er heller mange boligtilbud for eldre, med bedre og tilrettelagte boformer, mener hun.

4. Ungdomskriminaliteten øker

Masseslagsmålene på Ekeberg og Oslo S under Norway Cup var to urovekkende eksempler på det Oslo-politiet frykter er en trend: Etter flere år med nedgang, økte ungdomskriminaliteten kraftig i første halvår av 2023.

Totalt ble det registrert 1 744 anmeldelser med mistenkt 10–17 år i Oslo politidistrikt. Det er 18 prosent høyere enn snittet for de tre siste årene før pandemien – og like mye som forrige toppår, i 2007.

Leder for forebygging i Oslo politidistrikt Rune Solberg Swahn sier til Aftenposten at deres største bekymring er økningen i voldskriminalitet blant de unge. At flere unge er anmeldt for å bære kniv, uroer også Oslo-politiet.

5. Den delte byen

Oslo er fortsatt en by der det er store forskjeller mellom øst og vest. Det vises både på statistikk over inntekt og helse. Mens forventet levealder i Vestre Aker er på 86 år, er den i bydel Sagene på 79, 5 år.

Det er også store økonomiske forskjeller. Andelen barn som lever i lavinntektsfamilier er seks ganger så høy i bydel Stovner, som i Vestre Aker. Andelen voksne som ikke er sysselsatt, er over dobbelt så høy på Stovner.

Som Aftenposten tidligere har skrevet, skiller enkelte delbydeler seg ut enda mer i negativ forstand.

Aller mest urovekkende er det for delbydel Vestli. Andelen barnefamilier med lav inntekt økte her med hele 9,8 prosentpoeng fra 2015 til 2020. Fire av ti barnefamilier lever med lav inntekt her.

6. I minus med bompenger

Helt siden 1980-tallet har inntektene fra Oslos bomringer vært avgjørende for å finansiere trafikkprosjekter i Oslo og Viken. Det gjelder både nye veier, kollektivutbygging og sykkelveier. De siste årene har en fått inn mye mindre penger enn planlagt – og mye mindre enn det som skal til for å gjennomføre alle politikernes planer.

Selv om bompengesatsene økes fra januar 2024, vil inntektene fortsette å falle.

Neste år er det ventet bompengeinntekter på 4,7 milliarder kroner. Allerede i 2027 sier prognosene at de vil være nede i 3,7 milliarder kroner, hovedsakelig på grunn av økningen i andel elbiler, ifølge beregninger fra Statens vegvesen.

Hva som er problemet med det? Det blir å skaffe penger til de mange trafikkprosjektene som Oslos politikere, i ulike farger, vil gjennomføre. Det gjelder for eksempel Fornebubanen, E18 Vestkorridoren, E6 Oslo øst, lokk over E6 på Furuset, Røatunnelen eller nye T-banesvinger.

7. Kutte klimagassutslipp

Oslo har som mål å redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030 sammenlignet med 2009.

Alle partier i Oslo bystyre har stilt seg bak målet, med unntak av Fremskrittspartiet og Folkeaksjonen nei til mer bompenger.

Hvordan målet skal nås blir imidlertid en stor utfordring.

Foreløpige beregninger viser at Oslo ligger an til et kutt på 62 prosent av utslippene i 2030 med dagens virkemidler. Det er langt unna målet.

I tillegg forutsetter dette at en lykkes med CO₂-fangst og lagring på søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud.

Om det vil gå, er i det blå. I vår ble prosjektet satt på pause da en ny beregning viste en forventet kostnadssmell på tre milliarder kroner. Byrådet har allerede måttet erkjenne at delmålet for 2023 ikke nås.