Så mange som 20.000 kan være døde etter flom i Libya. Derfor ble det så ille.

En varm sommer, to ødelagte demninger og en langvarig konflikt kan ha forverret katastrofen i Libya.

Ekstremregn fikk to demninger øst i Libya til å briste. Dermed rammet enorme vannmasser Derna og byens 100.000 innbyggere.

Over to døgn etter katastrofen er dødstallene fortsatt sprikende: Luftfartsminister Hichem Abu Chkiouat i regjeringen i Øst-Libya sa onsdag at 5300 er funnet omkommet. Kort tid tidligere sa helseminister Othman Abduljaleel i samme regjering at over 2000 er bekreftet døde.

Tallet ventes uansett å stige, og ifølge Chkiouat kan det endelige dødstallet bli høyt. Han sier det stadig oppdages nye lik i sjøen utenfor Derna.

Ordføreren i Derna sier til Al-Arabyia onsdag kveld at antall døde vil nå 20.000.

Minst 10.000 mennesker er savnet, ifølge Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC). En intens leting etter savnede fortsetter.

Hvordan er det mulig at så mange mennesker blir drept av kraftig regn i Libya, et land vi normalt tenker på som et ørkenland?

Her er de viktigste årsakene:

1. Stormen Daniel slo til igjen

Katastrofen inntraff etter at uværet Daniel rammet Libya søndag. I løpet av et døgn ble flere byer rammet av 150–240 mm nedbør.

Aller verst var det i byen Al-Bayda, der det ble målt 414.1 mm nedbør i løpet av 24 timer, ifølge nettsidene til Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).

5–6 dager i forveien hadde Daniel spredt død og ødeleggelse i Hellas og nabolandene. En værstasjon rapporterte om 750 mm regn i løpet av ett døgn. Det tilsvarer like mye nedbør som man normalt har i løpet av 18 måneder.

Det kan være vanskelig å forestille seg hvor mye nedbør dette er. For å illustrere, kan vi se for oss at nedbøren kom som snø. Da ville det ha kommet 7,5 meter med snø i løpet av et døgn.

Det var kjent på forhånd at Daniel ville ramme Libya. 72 timer i forveien varslet den nasjonale værtjenesten om ekstremvær. Det ble erklært unntakstilstand i det østlige Libya.

Et spørsmål er om alle fikk dette varselet. Katastrofen viser hvor viktig det er at alle får et varsel tidlig, skriver WMO. FN har sammen med flere partnere lansert en kampanje for «Tidlig Varsel Til Alle». Hensikten er å sikre at et tidlig varsel når frem til alle og fører til forebyggende tiltak.

Et annet spørsmål er om det i det hele tatt hjalp med et tidlig varsel. Ødeleggelsene i Derna er så enorme at det er vanskelig å se hvordan man kunne forberedt seg på det.

2. Klimaendringer kan ha forsterket stormen

Stormen Daniel ble så farlig fordi den har fått kraft fra svært høye temperaturer i Middelhavet. Det forklarer klimatolog Davide Faranda til den franske avisen Le Monde. Han er spesialist på ekstreme værhendelser og deres sammenheng med klimaendringer.

Luftmassene er blitt svært fuktige på grunn av fordampningen fra Middelhavet. På samme måte som varmt havvann ofte skaper orkaner i Mexicogolfen, har det varme vannet i Middelhavet gitt energi til Daniel.

Gjennomsnittstemperaturen i havet har i sommer vært på 28 grader celsius. Det er to til tre grader varmere enn normalt, sier Karsten Haustein til AP. Han er klimaforsker og meteorolog ved Universitetet i Leipzig i Tyskland og påpeker at man ennå ikke har fått studert Daniel nøye.

Han sier at værmønstrene som skapte Daniel ville ha blitt formet også uten klimaendringer. Men konsekvensene ville antagelig ikke ha blitt så alvorlige, mener han.

– I en kjøligere verden ville ikke Daniel ha utviklet seg så raskt som den gjorde, sier Haustein. – Og den ville ikke ha truffet Libya med så ekstrem styrke.

3. Tørr jord kan ha bidratt til flommen

Den kraftige nedbøren har landet på ørkenjord som er blitt enda tørrere av måneder med ekstrem varme.

Mot slutten av sesongen er vassdrag dessuten fulle av naturlig eller menneskelig avfall som hindrer riktig vannføring. Det kan bidra til at en flomstor elv går ut over sine bredder.

– Vi har allerede sett dette på Sicilia, sier Faranda til Le Monde.

4. To demninger brast

Nedbørsmengdene var rekordstore, og to gamle demninger sør for Derna, som altså ligger lenger inne i landet, kollapset.

– Demningene er ikke blitt vedlikeholdt siden 2002 og de var ikke veldig store, sier viseordfører Ahmed Madroud til Al Jazeera.

At de ikke er blitt vedlikeholdt, kan ha sammenheng med de politiske forholdene i Libya. Landet har vært i kaos siden diktatoren Muammar al-Gadafi ble styrtet i 2011.

Libya har to regjeringen, én i vest og én i den østlige delen av landet.

At demningene brast, har antagelig forsterket ødeleggelsene. Flodbølgen som traff byen, beskrives som en tsunami. Flombølgene var syv meter høye, ifølge Yann Fridez fra Den internasjonale Røde Rors-komiteen.

Flodbølgen rev med seg hele nabolag ut i sjøen, ifølge The New York Times.

Politisk splittelse, økonomisk ustabilitet, korrupsjon, miljøforringelse og nedslitt infrastruktur kan ha bidratt til å forsterke katastrofen da demningene sør for byen kollapset, skriver avisen.

5. Mange bygninger lå nær elven

Minst 20 prosent av Derna er blitt ødelagt, ifølge viseordføreren i Derna.

Han opplyser at mange mindre solide bygninger har stått tett sammen i smale gater veldig nære der vannet har strømmet forbi.

– Da elven flommet over sine bredder, så tok den alle bygningene med seg, mens familiene var inne i dem, sier Ahmed Madroud til Al Jazeera.

Å finne ut hvor mange mennesker som ble drept, kan bli vanskelig, siden man antar at mange av de døde kan ha blitt skyllet til havs.

Den vanskelige gjenoppbyggingen kan bli forsterket av at Derna lenge har vært en lite prioritert by. Selv om byen hadde 100.000 innbyggere, så hadde ikke byen et skikkelig sykehus, skriver Al Jazeera.

Byen ble i en periode i 2014–15 kontrollert av den såkalte islamske staten (IS). Etter IS fulgte en periode med krig mellom to militser.