Én etter én forsvinner Xis utpekte. Det gir hodebry for alle som vil pleie et forhold til Kina.
NYHETSANALYSE: På kort tid er utenriksministeren sparket og deler av forsvarsledelsen byttet ut. Nå er også forsvarsministeren sporløst forsvunnet. Hva skjer i Xis Kina?
Rahm Emanuel er en uvanlig frittalende mann. Som stabssjef for president Obama og senere som borgermester i Chicago brukte han utestemmen så hyppig at han stadig vekk havnet i trøbbel. Nå er han USAs ambassadør i Japan. Og han er fortsatt like frempå.
#MysterietiBeijingVokser, skrev han på X/Twitter denne uken.
Han hadde, i likhet med mange som følger med på kinesisk politikk, fått med seg at Kinas forsvarsminister ser ut til å ha forsvunnet. Li Shangfu har ikke vist seg offentlig siden 29. august.
Hva som har skjedd med Li, er uklart. Men det er ikke mer enn halvannen måned siden Qin Gang ble fjernet som utenriksminister. Da hadde han vært borte fra offentligheten i en måneds tid.
Det er også bare en måned siden Xi byttet ut to av toppgeneralene i forsvarets rakettstyrke. Og i forrige uke ble Cheng Dongfang, sjefen for Kinas øverste militære domstol, fjernet etter bare åtte måneder i jobben.
Som en krimroman
Rahm Emanuel sammenligner forsvinningene og utskiftingene med en av verdens mest berømte krimbøker.
– Det begynner å ligne på Agatha Christies roman «Og dermed var det ingen», skriver han og legger til:
– Hvem skal vinne arbeidsledighetskappløpet? Kinas ungdom eller Xis ledergruppe?
Det siste er en referanse til den enorme ungdomsledigheten i Kina. Hver femte kineser under 24 står uten arbeid, ifølge de siste offentlige tallene som ble gitt ut før myndighetene sluttet å publisere statistikk på dette feltet.
Emanuels kreative diplomati vekker sikkert harme i Beijing. Men han er ikke den eneste som lurer på hva som skjer bak murene i Zhongnanhai, partihovedkvarteret der Xi Jinping holder hoff.
Forsvarsminister Li er kanskje på ferie. Han kan ha fått korona eller prolaps. Kanskje dukker han opp igjen som om ingenting har skjedd. Men ryktene svirrer fordi situasjonen minner så veldig om det som skjedde med utenriksminister Qin.
– Li Shangfu har bosatt seg på en bondegård på landsbygda sammen med Qin Gang, harselerer James Palmer, redaktør i magasinet Foreign Policy, på X/Twitter.
Oppfordret forsvaret til stabilitet
Forsvarsministeren er en kontroversiell figur. Siden 2018 har han stått på USAs sanksjonsliste fordi han beordret innkjøpet av kampfly og militært utstyr fra den russiske forsvarsgiganten Rosoboronexport.
Kanskje er forsvinningen knyttet til en pågående korrupsjonsetterforskning i innkjøpsapparatet til det kinesiske forsvaret. Foreløpig har ikke myndighetene gitt noen tegn til at Li er innblandet i dette.
Men det blir lagt merke til at Xi Jinping i helgen oppfordret forsvaret til «integritet og stabilitet» da han valgte å besøke den kinesiske Heilongjiang-provinsen i stedet for å delta på G20-møtet i India.
Alle utskiftningene i toppledelsen de siste ukene tyder ikke på stabilitet.
Ryktene skaper også en viss uro utenfor Kinas grenser. Xi er i gang med sin tredje femårsperiode som parti- og statsleder. Diktatoren har ryddet potensielle konkurrenter av veien og omringer seg selv med lojale ja-folk.
– Denne tredje perioden i Xis æra virker å ha fått en litt vaklende start, påpeker Kina-eksperten Bill Bishop på nettstedet Sinocism.
Politikere i toppverv skiftes ut også i ikke-totalitære land. Bare se på Støre-regjeringen denne sommeren. Men forskjellen ligger i graden av åpenhet. Der ledere i demokratiske land må vise frem skittentøyet sitt i kontrollkomiteer og frie medier, legger Xi sin kabal bak stengte dører.
Huitfeldts dilemma
Det skaper også en utfordring for utenriksminister Anniken Huitfeldt og andre ledere i land som ønsker å pleie et forhold til sine motparter i land som Kina: Hvor mye vekt skal man legge i å bygge relasjoner til enkeltindivider i slike land når de plutselig kan havne i unåde?
Qin Gang var i Norge i mai. Huitfeldt – og Støre – rullet frem den røde løperen. Utenriksministeren omtalte Kina som en «viktig partner». Hun la ikke til ordene «konkurrent» og «rival», som nå er blitt det faste mantraet i EU.
Det handlet selvsagt ikke bare om Qin som person, men om det langsiktige forholdet til Kina. Hun ville sagt det samme til Wang Yi, som er utenriksminister i dag. Men besøket ga likevel en mulighet til å legge inn noen personlige aksjer hos den karismatiske Qin Gang. De aksjene er nå lite verdt.
Internasjonal politikk bygges i stor grad på personlige relasjoner. Når toppfolk plutselig kan forsvinne uten at man vet hvorfor, blir det vanskeligere å pleie slike relasjoner.
Xi ønsker å bygge en ny verdensorden med et sterkt Kina i kjernen. Når han uten forvarsel eller forklaring fjerner folk som har bygget personlige relasjoner i utlandet, gjør han dette målet vanskeligere å oppnå.
