23. august 1973: President Salvador Allende utnevner general Augusto Pinochet til sjef for hæren.

11. september 1973: Pinochet står bak et blodig kupp. Presidentpalasset blir bombet.

President Salvador Allende ble etterpå funnet død. Noen mener han begikk selvmord. Andre at han ble drept.

Kuppmakerne arresterte tusenvis av mennesker. Noen ble plassert i nasjonalarenaen i hovedstaden Santiago. Mange forsvinner for alltid.

50 år etter kuppet vil Chile lete etter ofrene

11. september er det 50 år siden det blodige kuppet i Chile. Nå har president Gabriel Boric lansert en ny plan. De savnede ofrene skal bli funnet.

36 år etter at Fernando Ortíz ble bortført og forsvant, fikk familien tilbake levningene. Fem beinfragmenter i en eske.

Ortíz, en 50 år gammel professor, ble kidnappet i 1976 under general Augusto Pinochets diktatur. Han og andre kommunistledere ble tatt til fange og sendt til et hemmelig tortursenter, skriver The New York Times.

Det var et vanlig hus i et boligområde i hovedstaden, drevet av regimets etterretningstjeneste, DINA. Ingen kom ut derfra i live.

Professor Ortiz var en av 1469 mennesker som forsvant under militærdiktaturet fra 1973 til 1990. Bare 307 er blitt funnet og identifisert.

Provoserte USA

Da Salvador Allende vant presidentvalget i 1970, gikk alarmen lenger nord i Washington DC. President Richard Nixon og hans sikkerhetsrådgiver var opptatt av «dominoteorien», at om ett latinamerikansk land ble sosialistisk, kunne resten følge etter.

– For amerikanerne var allerede Cuba en verkebyll, sier professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

– At Allende var demokratisk valgt, kunne bidra til å gi sosialismen legitimitet.

Sammen med konservative krefter i Chile begynte USA en aktiv undergraving av landets økonomi. De konservative i den chilenske kongressen gjorde det vanskelig å gjennomføre politikken Allende var valgt for.

Samtidig konspirerte CIA med konservative krefter i hæren.

Den 11. september 1973 grep de militære makten. Presidenten ble funnet død. I ettertid har det vært strid om hvorvidt han ble drept, eller begikk selvmord.

Nå, like før markeringen av at det er 50 år siden kuppet, har president Gabriel Boric lansert en nasjonal plan for å finne ut hva som skjedde med de savnede. En oppgave som i stor grad tidligere har falt på familiene.

– Det har tatt for lang tid å få rettferdighet, sa Boric da han lanserte planen i slutten av august.

Å komme opp med svarene som landet «fortjener og trenger», det er en plikt for samfunnet, sa presidenten.

Sporene har ikke alltid blitt fulgt

Flere steder der man har mistanker om at det er massegraver, skal man nå begynne utgravinger. Håpet er at man skal finne DNA-treff som stemmer med prøver fra 896 etterlatte.

Men flere ganger tidligere har det imidlertid gått galt.

• Midt på 90-tallet feilidentifiserte man levningene etter 48 av 96 døde som ble funnet i umerkede graver i Santiago. Det tok et tiår før man rettet opp feilen.
• Etter en utgraving i 2001 lå 89 esker med levninger urørt i en universitetskjeller i to tiår før de ble undersøkt.

Presidentens plan inneholder ingen planer om å hente informasjon fra de militære. De militære har aldri overlevert saksdokumenter fra diktaturets tid. De hevder at de ikke lenger eksisterer.

Noen dokumenter som var blitt overført til mikrofilm på 70-tallet, ble brent i 2000, skriver The New York Times.

Kuppet splitter fremdeles

Chile var et av Latin-Amerikas mest stabile demokratier før general Augusto Pinochet grep makten i 1973. Diktaturet varte i 17 år. Pinochet beholdt styringen over hæren helt frem til 1998.

Nå er Chile igjen et stabilt demokrati med fungerende institusjoner. Men debatten er hard blant dem som er i den politiske eliten. Hvem har skylden for det som skjedde?

– Tonen i den offentlige debatten er krass. De spør seg selv: hvordan skal jeg kunne tro på deg når du tror slik om det som skjedde? Det sier Alfredo Zamudio.

Faren hans var politisk aktivist, arrestert etter kuppet og dømt til 11 års fengsel for «agitasjon». De neste tre årene ble harde for Alfredo. Han havnet på gaten da han bare var 12 år gammel.

– Det var vanskelig å lære å ta vare på seg selv fra en dag til en annen. Alt fra å skaffe mat til et sted å bo, sier han.

Redningen ble Norge

Så mange ble tatt til fange i den lille byen at hæren brukte gymnaset for å få plass til alle.

Tre av farens kamerater ble arrestert og henrettet. Faren ble tatt av politiet og havnet ikke i det militære systemet. Det kan ha reddet livet hans.

Etter sterkt politisk press fra omverdenen gikk Pinochet med på å sende noen fanger ut i eksil. Dermed fikk Alfredo og faren komme til Norge i 1976.

– Å sitte med min far for første gang som frie mennesker, det tok en stund før vi trodde helt på at vi var fri, sier han.

Han forteller at han sluttet å stamme to uker etter at han kom til Norge.

Han kom på folkehøgskole og «fikk oppleve hvordan det er å være ung».

I dag er Alfredo Zamudio prosjektleder for Nansen Fredssenters dialogarbeid i Chile. Etter opptøyene i Chile i 2019, handlet det om å gi sivilsamfunnet en mulighet til dialog med den politiske eliten.

Juntaen fjernet bevis

Det er i dag konsensus i Chile om at det under diktaturet skjedde brutale ting som aldri må skje igjen.

Men det kan bli krevende å finne levninger av de drepte så lenge etterpå.

I 1978, etter at levningene til 15 savnede ble funnet i et forlatt kalkbrenneri, ga Pinochet ordre til at bevisene skulle fjernes. Hundrevis av døde ble gravd opp. Noen ble dumpet i sjøen. Andre ble sprengt eller brent opp.

Det man har funnet, er små beinrester, tenner eller rester etter klær.

Men noen av dem som kjenner til bevis, kan kanskje være villig til å snakke, tror Alfredo Zamudio.

– Det må skapes en prosess slik at de som vet noe, vil fortelle, sier han.

Mistror elitene

Benedicte Bull bodde i Chile på begynnelsen av 2000-tallet og har opplevd flere markeringer av kuppet.

– Første gang var det bare litt over ti år siden at demokratiet ble gjeninnført. Da var det stor optimisme, fattigdommen gikk ned og fremtiden så lys ut, sier hun.

Etter hvert har det begynte å knirke i sammenføyningene.

– Det har vært store korrupsjonsskandaler, sier Bull.

Hun sier at på tross av sannhetskommisjoner er det mye man ikke har snakket om fra diktaturtiden.

– Nå ser vi at narrativet etter Pinochets fall utfordres av høyresiden. Flere gir Allendes politikk skylden for kuppet, sier hun.

– Jeg opplever at det er en litt apatisk stemning. Det har tre hovedårsaker. Chile opplever en bølge av vold og kriminalitet. For veldig mange chilenere er det vanskelig å få pengene til å strekke til. Og befolkningen har mistet tillit til politikerklassen.

I 2021 ble det nedsatt en egen grunnlovsgivende forsamling som skulle skrive en ny grunnlov. Forslaget deres ble nedstemt i 2022, og det ble valgt en ny forsamling.

– Da vant en gruppe ledet av en pinochet-tilhenger en tredjedel av stemmene, sier hun.