Airbnb påvirker boligmarkedet negativt
Prisene på boliger og utleieboliger stiger i de store byene. En viktig pådriver er Airbnb, som følger i fotsporet av økt turisme.
Det har vært en historisk vekst i utleieboligprisene i Norge. Fra 2021 til 2022 steg prisene i gjennomsnitt med 13 prosent, ifølge E24. Alt tyder på at veksten fortsetter.
Eiendom.no peker på at utviklingen må sees i sammenheng med endringer i befolkningsvekst, økt skatt på sekundærbolig, høyere rente, inflasjon og færre utleieboliger. Da glemmer de at Airbnb og økt turisme er en vesentlig bidragsyter. Årsaken er intuitiv.
Ved å gjøre kortsiktige utleier enklere, kan Airbnb medføre at enkelte utleiere velger å endre sine eiendommer fra langsiktige utleier rettet mot lokale innbyggere, til kortsiktige utleier rettet mot besøkende. Fordi byer og tettsteder har et begrenset tilbud av boliger, vil prosessen føre til økte leiepriser.
Økte leiepriser for lokale
En amerikansk studie fra 2019 konkluderte med dette. Når antall Airbnb-oppføringer i en by øker, stiger også leieprisene.
Ifølge studien er en 1 prosentøkning i Airbnb-oppføringer assosiert med en 0,018 prosentøkning i leieprisene og en 0,026 prosentøkning i boligprisene. Selv om disse effektene kan virke små, må vi huske at Airbnb har over syv millioner oppføringer i 220 land og regioner, og at deres gjennomsnittlige årlige vekst er nesten 45 prosent.
Mye tyder derfor på at effekten av Airbnbs suksess er redusert tilgjengelighet av langtidsleie og økte leiepriser for lokale boligsøkere. La meg gi noen eksempler:
På den greske øya Santorini er Airbnb-utleie blitt en stor utfordring for lokalbefolkningen på grunn av en betydelig økning i kortsiktige utleieboliger. Resultatet er at det er blitt stadig vanskeligere for lokalbefolkningen å finne rimelige boliger.
I Barcelona er Airbnb-utleie blitt forbudt i visse områder av sentrum. Det er for å beskytte lokalbefolkningen og for å bevare bomiljøet.
Mulige tiltak
Vi liker alle å reise, og aktørene – hoteller, flyselskaper og destinasjoner – legger forholdene til rette for oss. Men ikke nødvendigvis slik at turismen blir bærekraftig. Dette krever at myndighetene engasjerer seg for å redusere presset på boligmarkedet.
Lovgiverne kan gjennomføre en rekke tiltak for å håndtere Airbnb-effekten. Ett tiltak er strengere regulering av kortsiktige utleieboliger. Dette kan inkludere begrensning på antall dager en eiendom kan leies ut i løpet av året, eller krav om lisens for vertene.
Lovgiverne kan også gi økonomiske incitamenter til utleiere som leier ut boligene sine til langtidsleietagere.
Man kan også innføre høyere skatt på kortsiktige utleieboliger enn på langtidsleie.
I Cambridge i England synker momsen på utleie fra 20 til 4 prosent etter 28 dager. Myndighetene kan kreve at Airbnb-verter betaler en turistskatt. De kan gi prioritet til lokale innbyggere når offentlige boliger leies ut, og investere i kollektivtransport for å gjøre det enklere for folk å bo utenfor turistområdene.
Ved å gjennomføre disse og andre tiltak kan myndighetene bidra til å dempe de negative virkningene av Airbnb på boligmarkedet og dermed bidra til en mer bærekraftig turistindustri i vekst. Målet er en vinn-vinn-vinn-situasjon.
