Disse skoparene symboliserer dem vi mistet til overdose i fjor

Ett av dem tilhørte pappa.

31. august markerte vi verdens overdosedag. Jeg vil bruke anledningen til å snakke høyt for dem som ikke er med oss lenger.

Hvert år blir denne dagen markert ved å samle skoene til dem vi har mistet. I 2022 mistet vi 321 mennesker til overdose. Det er 642 sko til sammen. Et av disse skoparene var min pappas.

Rus og avhengighet er et omdiskutert tema som dessverre fortsatt er tabu i Norge. Det er debatt på debatt om rusreform, men ingen endring.

Både unge og voksne dør av overdose hvert år, og jeg hører fortsatt folk snakke om straff som et godt tiltak for å minske rusbruken. Det er på tide å åpne øynene og se de pårørende og dem det gjelder. For «ingen er det du ser».

Rusavhengige er mennesker som deg og meg med familier og venner som er glad i dem, og som har sittet med det lille håpet om at alt skal bli bra. Gang på gang blir pårørende møtt med lukkede dører for sine elskede grunnet sprengt kapasitet eller for dårlige hjelpetilbud.

Tomme ord

Vi ser hvert år at unge mennesker dør av overdose på grunn av farlige stoffer som blir puttet inn i de forskjellige rusmidlene. Samtidig er folk så redde for å bli straffet at de ikke tør å ringe ambulanse eller spørre etter hjelp når det har gått for langt, eller når de er vitne til en eventuell overdose.

Ressursene som blir brukt på å straffe, kunne heller blitt brukt på å styrke helsetilbud som for eksempel avrusning, eller på forskning på forskjellige rusmidler.

Det er så lett å falle utenfor når du blir straffet én gang. Da mister du muligheten til mange forskjellige jobber og utdanninger, og for noen kan det bli lett å tenke at ingenting gir mening lenger.

Det er på tide at politikerne ser hvor dypt dette problemet er, og at de handler utifra det i stedet for gang på gang å komme med tomme ord og skape falskt håp for dem dette virkelig gjelder.

Valgte å holde kontakten

Min familie hadde valget om å kutte all kontakt eller å fortsette å kjempe med pappa. Vi valgte å fortsette å elske ham og stå med ham i kampen. Det har vært tungt og vondt, men også fint. Vi greide å skape minner sammen, noe vi setter så utrolig stor pris på nå som han er borte.

Noe som har provosert meg, er måten dette er blitt tatt imot på fra flere rundt oss. I stedet for å se ham, oss og valget vi gjorde, er vi blitt møtt med fordommer. For eksempel kommentarer som: «Jeg skjønner ikke hvordan du gidder», eller «er det noen vits i?»

Jeg skal være ærlig å si at jeg, på de tyngste dagene, selv har tenkt det siste, men jeg har tatt meg fort inn igjen. Min pappa var ikke noe annerledes enn din pappa, selv om han hadde et rusproblem. Selvfølgelig var det vits i.

Jeg vet at mange unge som har vært i samme situasjon, ikke tør å snakke om det fordi samfunnet har laget en idé om at det er flaut å ha et rusavhengig familiemedlem. Derfor synes vi i familien at det er så viktig at vi er ærlige. Overdosedødsfall og avhengighet er noe som kan forebygges.

Det psykiske

Neste år skal jeg utdanne meg til å jobbe i rusomsorgen. Igjen er jeg blitt møtt med kommentarer som: «Det er sykt farlig, narkomane er jo livsfarlige.» Holdninger som dette er noe av grunnen til at vi ikke kommer noe lenger i debatten rundt rusreform.

Politikerne må finne løsninger for å forebygge. For mange med et rusproblem er det psykiske essensielt. Når de er nykter, klarer de ikke å håndtere det som er vanskelig, uten å få hjelp. Derfor ser de på rus som eneste måte å rømme fra sitt eget hode på.

Derfor er vi nødt til å styrke det psykiske helsevernet. Jeg tror det kunne funket med en ordning hvor du får en hovedkontakt som følger deg opp. På denne måten får du en slags mentor - en du kan bli kjent med og betro deg til. En som vil være med deg i kampen, både på dine mørke og på dine lyse dager.

På lag med pårørende

Samtidig er det viktig å fokusere på de pårørende og samarbeide med dem. Som oftest er det de pårørende som kjenner personen best, i tillegg til at de ofte er veldig viktige personer i livet til den som sliter.

Det er viktig å legge til rette for at den som er under en eventuell avrusning, får brukt tid med sine kjære også. Eventuelt kan man sette opp aktiviteter og arrangementer hvor pårørende kan være med. Dette er ikke bare med på å hjelpe de pårørende, men også på å motivere rusmisbrukere til å holde seg nykter.

Det er viktig å vise dem at livet er godt uten rusen også. De gangene familien fikk være med pappa, var noen av de fineste dagene både for ham og oss.

Altfor mye

Noe som var ekstremt viktig for pappaen min, var å vise hvor mye han elsket oss, og hvor stolt han var over å kunne kalle seg vår pappa. Var det noe vi aldri tvilte på, så var det hvor mye vi betydde for ham.

Jeg har lyst til å takke dere som jobber i rusomsorgen og i diverse organisasjoner som stiller opp med mat, et sted man kan slappe av, og er en samtalepartner. Dere som bruker krefter og energi for å gjøre ting så godt som mulig. Dere gjør en så utrolig viktig jobb, og jeg kan ikke beskrive hvor mye det settes pris på.

642 sko er altfor mye.

13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til [email protected]. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.

Skal du delta i kommentarfeltet?

Les kommentarfeltets ti bud først. Hold deg til saken!