Mange steder i Hellas fikk mer enn et helt års nedbør på et døgn

Tirsdagens megastyrtregn i Hellas skapte et kaos uten like. Ni er døde etter at ekstremværet Daniel rammet landet og naboene Tyrkia og Bulgaria.

I sommer har Hellas vært rammet av tørke og en rekke skogbranner. Tirsdag kom det som meteorologer benevner som det verste styrtregnet i landets moderne historie. Ni personer er omkommet i uværet, flypasser er stengt, og mange turister er strandet.

Mange byer og landsbyer i Hellas fikk hele 600 millimeter nedbør på under 24 timer. Rekorden ble satt i byen Zagora, som fikk 786 millimeter på ett døgn.

– Kan du sette det i en sammenheng som viser hvor uvanlig dette er?

– Nei, det kan jeg nesten ikke, for jeg har aldri hørt om noe slikt før. Det er den villeste nedbørsmengden jeg noensinne har hørt om, sier klimaforsker Hans Olav Hygen i Meteorologisk institutt til Aftenposten.

Til sammenligning fikk de verst rammede områdene på Østlandet ca. 150 mm regn på to døgn under ekstremværet Hans. Det tilsvarte flere steder en måneds nedbør, på 48 timer.

I Hellas fikk noen områder mer enn et helt års nedbør på mindre enn et døgn. På øya Skiathos ble trange smug omdannet til strie elver:

Ifølge Hygens kollega, vakthavende meteorolog Martin Granerød, har det høljet ned i Hellas før:

Siste nedbørsrekord ble satt under ekstremværet Ianos i 2020, da det kom 644,7 millimeter på 24 timer. Nå kom det altså drøyt 140 millimeter mer.

Uansett er slike nedbørsmengder ganske så uvanlig. Men hva skyldes de vanvittige regnskyllene? Kommer det i vår retning?

– Det skyldes et lavtrykk som er blitt liggende stille og surre rundt seg selv, og pøst på med varm og fuktig luft og kraftige regnbyger i Hellas, sier Granerød.

Den amerikanske TV-meteorologen Jeff Berardelli omtaler tirsdagens voldsomme regnskyll i Hellas som resultatet av en av de største «Omega-blokkene» i moderne europeisk historie.

Han viser da til hvordan den greske bokstaven Omega er formet. Og illustrerer utsagnet med en animasjon av to gigantiske lavtrykk utenfor Storbritannia og over Hellas og Tyrkia. Midt mellom disse to lavtrykkene presses svært varm luft fra Afrika høyt opp i Europa – helt nord til Norge.

– Vi kaller det omegablokking, men blokkerende lavtrykk er kanskje et mer folkelig uttrykk, sier Granerød.

– Vi har et høytrykk som ligger over sentraleuropa og blokkerer slik at lavtrykkene som kommer fra vest, blir liggende der å surre, mens lavtrykkene på den andre siden av blokkeringen, blir liggende der, forklarer han.

Mens det er svært dårlig nytt for folk i Hellas og Tyrkia, og vil gi sviende hete lenger sør i Europa, er det godt nytt for oss lenger nord:

– Det blokkerende høytrykket er det som også brer seg oppover i Sør-Norge. Det er ikke umulig at man i de indre strøkene kan få 25–26 grader inn mot helgen, sier han.

Han sier det ikke er noen fare for at lavtrykket ved Hellas vil flytte seg nordover og gi ny runde med ekstremnedbør i Norge nå.

Styrtregnet i Hellas kommer bare dager etter at landets brannmannskaper fikk kontroll på de dødelige skogbrannene som har herjet landet i sommer. Skogbrannen som nylig raste nordøst i Hellas, var den største som noen gang er observert i EU.

Hetebølger og skogbranner har avløst hverandre i det som ifølge EUs klimaovervåkere har vært den varmeste sommeren noensinne registrert på den nordlige halvkule.

– De tre siste månedene var de varmeste på omtrent 120.000 år. Så i praksis de varmeste i menneskehetens historie, sier visedirektør Samantha Burgess i EUs klimaovervåkingstjeneste til nyhetsbyrået AFP.

FNs generalsekretær oppsummerte sommeren slik:

– Klimasammenbruddet har begynt.

Varmeste til nå – en av de kaldere fremover?

Ifølge EU-forskerne ligger det an til at 2023 samlet sett setter ny temperaturrekord.

– Når vi ser på den ekstra heten vi har i havoverflaten, er det sannsynlig at 2023 blir det varmeste året som er registrert, sier Burgess.

Og varmere skal det bli: Kloden er allerede rundt 1,1 grad varmere enn den var i førindustriell tid. Med dagens klimapolitikk og tiltak styrer vi mot en oppvarming på minst 2,5 grader. Mest sannsynlig vil vi passere 1,5 graders oppvarming om kun 10–15 år.

– Dessverre viser klimafremskrivingene at vi i fremtiden kan vente oss enda varmere vær og dermed større fare for denne typen ekstremt regnvær, sier Hygen.

– Dette er den varmeste sommeren i Europa i den tiden jeg har levd, men den blir kanskje en av de kjøligere i resten av livet mitt, sier han.