UDI behandlet 750 familiegjenforeningssaker i en fei. Det bekymrer politiekspert på tvangsgifte.

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ekspressbehandlet hundrevis av søknader om familiegjenforening. De droppet politiintervjuer som kan forhindre tvangsekteskap. Politiekspert frykter konsekvensene.

Under pandemien hopet antall søknader om familiegjenforening seg opp hos UDI. Men forsøkene deres på å få ned søknadsbunkene skaper bekymring.

En av dem som reagerer negativt på UDIs grep, er politioverbetjent Gunnar Svensson. Han har vært Politidirektoratets representant i Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold siden 2004.

– Kompetanseteamets bekymring er at noen av disse sakene skal komme tilbake til oss som saker om tvangsekteskap. Det kan være personer i Norge som kan bli tvunget til å gifte seg med en utlending, eller omvendt, sier Svensson, som er ansatt i Kripos.

I fjor mottok UDI 20.700 søknader om familieinnvandring. Det var en økning på 3500 fra året før.

I 2022 fikk UDI krass kritikk av Sivilombudet for lang saksbehandlingstid.

Dermed ble det igangsatt flere tiltak. Blant annet innførte UDI et prosjekt der de gjennomfører intervjuer selv. Tidligere har politiet intervjuet referansepersonen i Norge, den som det søkes gjenforening med.

– Har tatt en «sprint»

Svensson frykter at UDI ikke fanger opp saker der en av partene inngår ekteskap mot sin egen vilje.

– Det er en bekymring i Kompetanseteamet fordi vi har mottatt opplysninger om at UDI har hurtigbehandlet søknader om familiegjenforening denne våren. 500 saker på 14 dager. UDI har godkjent søknader uten å sjekke alle fakta eller opplysninger om dem som blir familiegjenforent, sier Svensson.

Han sier at det pleier å være lange intervjuer med dem som skal gjenforenes, om personens identitet og om de gifter seg av fri vilje.

– UDI har tatt en «sprint» for å få ned saksbehandlingstiden og tekkes Sivilombudet, sier han.

UDI: Behandler i tråd med regelverket

UDI avviser at søknader er blitt behandlet hurtigere enn normalt.

– Vi har i en avgrenset og intensiv periode satt inn ekstra ressurser for å få behandlet søknader som var blitt liggende lenge. Vi ønsker å få ned ventetiden i søknader om familieinnvandring, fordi vi vet det har store menneskelige omkostninger å være adskilt fra sin nærmeste familie, svarer enhetsleder Tale Sølvberg i UDI.

I UDIs «sprint» ble totalt 750 saker behandlet, uten at man rakk å fatte vedtak i alle. Dette gjaldt søknader fra før 2022.

Det er politiet og ambassadene som mottar søknader om familieinnvandring. Deretter sendes sakene for behandling hos UDI.

– Det er nedfelte rutiner for hvordan dette skal foregå, og det innebærer at det i mange saker allerede er foretatt intervju, eller ulike former for undersøkelser, før UDI får saken, forklarer Sølvberg.

Hun legger til at hvis saksbehandler har behov for ytterligere informasjon, kan UDI be utenriksstasjonen eller politiet gjennomføre et intervju.

– Det ble i fjor igangsatt et pilotprosjekt der UDI selv tar intervjuene i familiesaker. Hva er grunnen til dette?

– Vi arbeider kontinuerlig for å forbedre flyten i saksgangen og prøver stadig ut tiltak. Dette gjaldt et begrenset antall saker. UDI har etter dette intervjuet i svært få familieinnvandringssaker, svarer Sølvberg.

Hun understreker at UDI følger gjeldende rutiner og regelverk og legger til at UDI ikke har innvilget flere søknader enn vanlig i denne arbeidsperioden.

Sølvberg avviser at det er noen grunn til å bekymre seg over dette.

– Å avdekke tvangsekteskap er en svært viktig oppgave for oss som arbeider med familieinnvandring. Derfor har vi satt av dedikerte ressurser som arbeider med dette, sier Sølvberg.

Hun understreker at UDI fortsatt vil jobbe med politiet for å stoppe tvangsekteskap.

Slik jobber politiet med sakene

Politiet ønsker ikke å kommentere UDIs «sprint». Men de understreker at det er politidistriktene som har best forutsetning for å avdekke mulige tvangsekteskap, proformaekteskap eller risiko for mishandling i et samlivsforhold.

Politiet møter søkerne som førstelinjetjeneste, UDI som andrelinje.

Derfor påpeker leder for Oslo-politiets seksjon for utlendingsforvaltning, Fredrik Strøm, at politiet er til stede lokalt i distriktene, noe UDI ikke er. Og ifølge utlendingsloven har politiet myndighet til å fatte vedtak i en rekke sakstyper.

– Det er altså ikke slik at politiet må gjøre et intervju. Men politiet har lokal tilstedeværelse og som regel en bedre forutsetning for å gjøre intervjuer.

Strøm viser til at politiet har verktøy som UDI ikke har: kjennskap til ulike miljøer og familier, dessuten tilgang til andre systemer for å verifisere opplysninger. Politiet snakker direkte med personen om frivillighet og valgmuligheter.