Bergensarkitekten Grung og krigen

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Schibsted-avisenes artikkel 2. september om den dyktige bergensarkitekten Leif Grung nevnte at han etter krigen ble «beskyldt for å ha samarbeidet med tyskerne. Mistanken om landssvik førte til at han tok selvmord i 1945».

Begikk Grung selvmord eller ble han «dyttet»? Nicholas Møllerhaugs bok «Stupet – Leif Grungs krig» viste at Grung på farlig, hemmelig alliert oppdrag infiltrerte nazi-kontoret som dimensjonerte betongen i Laksevåg-ubåthangarene. Han leverte data til de allierte som bombet hangarene.

Norske Arkitekters Landsforbunds (NAL) krigsoppgjør 20. oktober 1945 «straffet» 117 kjente arkitekter, nazi-kollaboratører, som beriket seg på krigen. Straffene var milde. Navnene ble ikke offentliggjort. I stedet ble flomlyset feilaktig rettet mot krigshelten Grung.

Oslos Arne Korsmo ble fradømt retten til NAL-foreningsverv i ett år. Sverre Brandsberg Dahl, grunnlegger av Stavangers nå største arkitektkontor (BDA), tegnet 11 Gestapo-celler i Wessels gate 51 hvor nazistene torturerte. Selv sa han at han følte seg presset til å tegne. Han ble fradømt retten til NAL-medlemskap i to år.

Harald N. Røstvik, professor emeritus, Universitet i Stavanger