Den sosiale skjevheten i valgdeltagelse øker, ifølge forsker. I Drammens mest utsatte bydel stemte kun én av tre velgere.
DRAMMEN (Aftenposten): I Drammens arbeiderbydel Fjell er valgdeltagelsen rekordlav. Hvorfor velger flere å holde seg hjemme?
Valgresultatene fra årets kommunevalg er klare. I Drammen tyder mye på at det blir et blått skifte. Men ser man på hvilke velgere som har vært med å påvirke, er det få som befinner seg i bydelen Fjell.
Brorparten av innbyggerne der har ikke stemt.
Vi møter en av dem, Chrisander Amundsen, som er ute og lufter hunden i solen.
– Jeg har ikke hatt tid. Jobbet mye, sier Chrisander Amundsen. Og han er ikke alene.
I kommunen som ellers er nokså blå, stemmer velgere på Fjell i stor grad på Arbeiderpartiet.
Men i år var det bare 33,8 prosent som stemte. Den samlede andelen i Drammen ligger på 55,1 prosent.
Amundsen plukker opp hunden Lio. Tenker seg om.
Han må innrømme at han ikke har hatt stor vilje til å ta seg tid. Ikke er det partier som treffer han heller, sier han.
På arbeidsplassen hans snakket flere om at de ikke hadde tenkt å stemme i år. Det så de ingen vits i, sier Amundsen.
Han sier det handler om tillit til politikerne:
– De sier noe og gjør noe annet. Sånn er det alltid. Samme hvem som sitter.
En gruppe som ikke nås
Inne på Knutepunktet på Fjell sitter en gjeng menn og spiller spill. Flere av dem har stemt.
– Man må stemme. Det er viktig for demokratiet, sier Bakhtiar Rana.
Han forteller at det er mange med innvandrerbakgrunn i bydelen som ikke kommer seg ut og stemmer.
– Når jeg snakker med dem forteller de at de opplever å ikke bli hørt. Men har man meninger, er det viktig at man ytrer dem og at man bruker stemmeretten sin til å påvirke.
Også Satinder Gill og Randhir Kaur nyter septembersolen. De har begge stemt, og synes ikke noe om at så få fra bydelen deres har gjort det samme.
– Det er ikke bra, synes jeg. Bor man i Norge, må man stemme. Men det er mange som ikke forstår eller får med seg ting rundt politikk og valg, sier Gill.
Økende sosial skjevhet i valg
Nylig skrev Aftenposten om skjevheten i antall som har stemt i de ulike bydelene i Oslo. Valgdeltagelsen er betydelig lavere i østlige bydeler.
Ifølge forsker ved Institutt for samfunnsforskning Johannes Bergh er denne økende sosiale skjevheten i valgdeltagelse ikke unik for Oslo.
– Det er en generell trend at sosiale skjevheter i valg øker. Og påfallende tall fra Oslo i årets valg bekrefter dette.
Bydelen Fjell er preget av lavere levekår enn resten av kommunen. Blant annet er det mange lavinntektsfamilier, og det er mange med lavere utdanning og inntekt.
Alt dette henger sammen med valgdeltagelse, sier Bergh.
– De mer ressurssterke er mer tilbøyelige til å stemme enn mindre ressurssterke. Det slår ut i statistikken i ulike bydeler med levekårsutfordringer og bydeler der de er ressurssterke. Innvandrerbefolkningen er også mindre tilbøyelig til å stemme enn befolkningen ellers.
Han mener det er uheldig hvis enkelte sosiale grupper på permanent basis stemmer mindre enn andre, ettersom det vil svekke gruppens innflytelse.
– Når politikerne ikke har velgerne bak seg, er det i sikt uheldig både for tillit og legitimitet til lokaldemokratiet.
Johannes Bergh
Forsker ved Institutt for samfunnsforskning
– Demokratisk utenforskap
Statsviter, debattant og forfatter Sylo Taraku er fra Drammen og har tidligere bodd i bydelen Fjell. Når jobber han som rådgiver i Tankesmien Agenda.
– Jeg tenker at det er svært uheldig at folk i marginaliserte grupper ikke blir representert i demokratiet. Dette er et eksempel på demokratisk utenforskap som vi må gjøre noe med, sier Taraku.
Taraku er likevel ikke overrasket over den lave valgdeltagelsen.
– Jeg har noen ganger snakket med folk i Fjell som ikke er klar over at det er valg om noen dager. «Oh, er det valg?», har de sagt når jeg har snakket om det, sier Taraku.
– Hvorfor tror du det er så lav valgdeltagelse der?
– Det har både med tillit, kunnskap og interesse å gjøre. Alt dette henger sammen. Mange har for eksempel lite kunnskap om valg og samtidig liten tillit til politikerne, svarer Taraku.
– Flere områder i Oslo har høy andel innvandrerandel, men mye høyere valgdeltagelse enn i Fjell. Hva kommer det av?
– I Oslo er det flere innvandrerorganisasjoner som jobber målrettet med det. Derfor er det viktig å få flere til å engasjere seg i frivillige organisasjoner.
Sylo Taraku
Rådgiver i Tankesmien Agenda
– Ikke bare snakke om dem, men med dem
Signe Bock Segaard er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har forsket på velgeradferd, representasjon og politisk tillit.
Hun tror en av grunnene til lav valgdeltagelse kan være at mange ikke er klar over hvor stor påvirkning avgjørelser i en kommune har for innbyggerne.
– De nære spørsmålene om skolene, betaling for SFO (AKS i Oslo), gratis mat og eldreomsorg er bare noen av sakene som bestemmes av de folkevalgte i kommuner. Det er ikke sikkert at alle i Fjell er klar over dette, sier Segaard.
Hun sier det er flere faktorer som påvirker valgdeltagelsen.
– Folk med lav eller ingen utdannelse har generelt lav valgdeltagelse. Det samme har arbeidsinnvandrere. Påvirkning fra familie, skole og kolleger har også stor påvirkningskraft. Mange dropper å stemme fordi de mener at «det ikke hjelper», sier forskeren.
– Hva kan man gjøre for å få flere til å stemme?
– Å komme i kontakt med grupper i områder som Fjell. Høre med dem om saker de er opptatt av. Politikerne må ikke bare snakke til dem, men med dem. Mediene bør også bli flinkere til å snakke med slike grupper og sette mer fokus på det de er opptatt av.
