Nato-topper i Norge for å demme opp for Putins Russland. Snur opp ned på gamle planer.
300.000 soldater i løpet av 30 dager: Det skal Nato kunne stable på bena i Europa ved en krise. Men kan europeerne fortsatt stole på USAs hjelp?
Det skjer mer i Nato etter Russlands invasjon av Ukraina enn på svært lenge. I helgen samles alliansens forsvarssjefer og andre militære ledere i Norge. De skal følge opp vedtakene fra toppmøtet i Vilnius i sommer.
Sist gang Norge var vert for et slikt møte i militærkomiteenmilitærkomiteenNatos militærkomite er øverste militære myndighet i NATO og består av medlemslandenes forsvarssjefer., var i 1998. Denne gangen er det forsvarssjef Eirik Kristoffersen som ønsker kollegene, anført av nederlenderen admiral Rob Bauer, velkommen til den årlige konferansen.
Øverst på sakslisten står opprustning og omorganisering av styrkene i Europa. Bakgrunnen er frykten for hva et uberegnelig russisk regime kan komme til å gjøre.
Russland og terror er fienden
Natos nye mantra er det kollektive forsvaret av medlemslandenes territorier. Krigføringen i Afghanistan og Irak er historie, og tiden for å fokusere på krisehåndtering og utenlandsoperasjoner er over.
Allerede i 2019 pekte Nato på de to største truslene mot medlemmene: Russland og terroristorganisasjoner. Svaret er blant annet å øke antallet styrker i høy beredskap.
Målet er å kunne øke antall soldater som kan mobiliseres på kort varsel, til 300.000. Med kort varsel menes inntil 30 dager. og 100.000 av dem skal være klare på 10 dager.
Dette forutsetter også:
- Bedre og tettere samtrening.
- Modernisering av styrkene.
- Robuste planer for vedlikehold, etterforsyninger og forhåndslagre.
Sentralt står også industriens rolle i å kunne etterforsyne luftvern, våpensystemer, ammunisjon og reservedeler.
Én for alle – alle for én
Men det er ikke alt. For hvert medlemsland må også holde orden i eget hus:
I bunnen for Nato-solidariteten ligger kravet om at hver medlem har et ansvar for å sikre sin egen evne til å motstå et væpnet angrep. Det står i Atlanterhavspaktens artikkel 3. Den gir grunnlaget for sin mer kjente storebror, artikkel 5: «Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle.»
Under hvilken kommando?
Hvilke land som skal underlegges de tre hovedkommandoene er ennå ikke helt spikret. Norge skal ihvertfall gå fra å tilhøre alliansens styrkekommando i nederlandske Brunssum til kommandoen i Norfolk i Virginia, USA. Island er også plassert der. Men det er ikke endelig avklart om Finland og etterhvert Sverige også underlegges Norfolk fremfor Brunssum. Den tredje kommandoen ligger i Napoli i Italia.
Regjeringen jobber for at alle de fem nordiske landene blir samlet under Norfolk-kommandoen. En felles kommando i Norfolk er viktig ut fra det atlantiske perspektivet, mener statsminister Jonas Gahr Støre.
– Det er et understrekning av USAs rolle i det forsvaret, sa Støre til Forsvarets Forum i juli.
USA/Kina har betydning
Det er stilt spørsmål ved USAs fremtidige rolle. Enkelte mener at amerikanerne får nok med å demme opp for Kina i Stillehavsregionen og trusselen mot Taiwan.
Professor Sven Biscop ved universitetet i Gent mener at noe av bakteppet for reorganiseringen av Nato-styrkene ligger her:
«Det er den virkelige strategiske betydningen av Kinas fremvekst: Ikke at den utgjør en militær trussel mot Europa, som den ikke gjør, men at USA identifiserer den som den største militære trusselen, og tildeler ressurser deretter, skrev han i fjor høst.
Seniorforsker Karsten Friis ved NupiNupiNorsk Utenrikspolitisk Institutt. Uavhengig forskningsinstitutt som forsker på sikkerhetspolitikk og globale maktforhold. ser Biscops poeng og mener endringene i Nato vil tvinge frem nasjonale prioriteringer og planer som drar i samme retning. Han trekker også frem som positivt forslaget om felles nordisk lufthovedkvarter og andre nordiske initiativer.
– Så lenge USA forblir NATO-støttespiller, er modellen med europeisk første-respons god, sier Friis til Aftenposten.
Karsten Friis
Seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt.
– En driver for Europa
Professor Paal Sigurd Hilde ved Forsvarets høgkole er mer skeptisk til Biscops analyse, selv om han opplever at Kina «i høyeste grad» er et tema i Nato.
– Å si at Nato ved dette oppretter en europeisk hær, blir litt søkt i mine øyne. Også under den kalde krigen utgjorde europeerne det meste av Nato-styrkene, sier han.
– Men det er ingen tvil om at Natos nye planverk og styrkestruktur vil være en driver for utviklingen av europeiske lands forsvar, også det norske.
Både Hilde og Friis mener det blir spennende å se i hvilken grad NATO-landene nå faktisk klarer å stille styrkene som trengs – med den beredskap, treningsstandard og det utstyret som må til.
Paal Sigurd Hilde
Professor på Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole
