Her er de rødeste lysene for privatøkonomien. – Dette blir en sparehøst.
(Bergens Tidende) Det kan bli et tungt halvår for deg som har mye gjeld. Her er ting du bør ta grep om.
Har du ny bolig, hytte på fjellet, fullbelånt bil, glovarme kredittkort og smådyre vaner? Flere nordmenn kan bli nødt til å skru ned forbruket de neste månedene, tror NHH-professor Ola Honningdal Grytten.
– Det virker som om dyrtidendyrtidenPeriode med sterkt økende priser på varer, tjenester og lån. ikke har slått helt inn over oss, fordi det har vært sommerferie. Men den vil slå litt hardere ut nå, sier han til Bergens Tidende.
– Inflasjonen er fremdeles høy, renten kommer til å stige enda mer, og folk har mindre penger. Dette blir en sparehøst.
Her er fem punkter som kan bety mye for familieøkonomien din fremover.
Boligrenten skal enda lenger opp
Norges Banks neste rentemøte er 21. september, og mye tyder på at styringsrentenstyringsrentenDette er renten som de norske bankene får for sine innskudd hos Norges Bank. For tiden brukes den i hovedsak for å få kontrollen over den store prisstigningen i samfunnet. nok en gang vil øke.
Norges Bank har ikke truffet helt med sine prognoser for styringsrenten det siste året. I mars i år spådde bankens eksperter at den ville nå 3,6 prosent henimot nyttår. Nå tror Norges Bank at styringsrenten vil nå 4,25 i løpet av høsten.
Det betyr at den effektive boliglånsrentenden effektive boliglånsrentenDette er nominell rente pluss gebyrer og andre kostnader. Det er denne renten som forteller hva lånet faktisk koster deg. kan krype langt over sekstallet. Og siden inflasjonen er så gjenstridig, vil renten trolig holde seg høy en god stund, ifølge Norges Banks rentebanerentebaneDette er Norges Banks spådom om hvordan styringsrenten vil utvikle seg de neste årene. Kommer fire ganger i året, i bankens "Pengepolitisk rapport". .
Jorge Jensen, som er fagdirektør i Forbrukerrådet, mener det viktigste for lånekunder nå, er å ta grep om de store kostnadene i hjemmet, som avdrag, forsikringer, matbudsjett og bilutgifter.
– Det er aldri bortkastet innsats å få kontroll på økonomien. Tvert imot gir gjerne det en god mestringsfølelse, sier Jensen.
– Jeg fraråder på det sterkeste forbrukere bare å bite tennene sammen og håpe på at de økonomiske forholdene vil bedre seg. Det er det ingen som kan garantere.
Luksusbilene hoper seg opp
For tiden ligger det over 530 brukte Porsche Taycan til salgs på Finn.no. Luksus-elbilen er blitt et symbol på velstanden i bilmarkedet de siste par årene. Nå er det mange som ikke har råd til å kjøre den lenger.
Stig Morten Nilsen er toppsjef i Norges Bilbransjeforbund (NBF). Han forteller at de siste fire–fem årene er det solgt en mye høyere andel premiumbiler i Norge enn i andre land i Europa.
– Vi kom godt gjennom koronaen, vi hadde lave renter, folk hadde jobb og god kjøpekraft. Så det er nok mange som har tatt et knepp opp på bil de siste årene.
Nå sitter mange bilforhandlere med altfor mange kjøretøy på lager, og prisene faller. NBF frykter at bransjen kan tape hele 30 milliarder kroner bare i andre halvår i år, sammenlignet med samme periode i fjor.
Nilsen råder folk som ønsker å selge bilen sin å kontakte bilforhandlere som representerer samme bilmerke som de har selv.
– Da kan man få solgt bilen raskt og direkte til profesjonelle, og unngå ansvar for reklamasjoner i ettertid.
Hyttesalget faller
De siste ti årene har hyttebygging i Norge satt stadig nye rekorder. Men nå er hyttefesten over, mener ekspertene.
I første halvår i år falt prisene på fritidsboliger med 4,3 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge statistikk fra Eiendom Norge og Finn.no.
Salget har også droppet kraftig. I første halvår i år ble det solgt 2470 hytter. Det er en nedgang på over ti prosent fra året før.
Eiendomsmegler Georg Halvorsen hos Eiendomsmegler Vest har råd til dem som skal selge. Han forteller at fjellhyttene får best pris når det er skisesong. Sjøhyttene går tilsvarende bra når det er sesong for sjø- og badeliv.
– Jeg tror det er lurt å begynne salgsprosessen enda tidligere når markedet er tyngre. Vi bruker lengre tid for å få solgt eiendommene, sier han.
– Begynn i god tid før snøen legger seg på fjellet eller badelivet er i gang.
Vi er altfor glade i kredittkortet
Samlebegrepet for penger du bruker med kredittkort, kontokreditt eller forbrukslån, er «forbruksgjeld». Dette er lån bankene og selskapene ikke krever at du stiller pant for. Men da tar de desto høyere rente.
Finanstilsynet er bekymret for nordmenns forbruksgjeld, fordi den stadig øker. Fra nyttår til nå har den steget med tre milliarder kroner.
– Mange nordmenn bruker kredittkort fordi de får bonuspoeng og fordeler og rabatter. Det gjør at bruken er høy, sier Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon.
Han er bekymret for at en del nordmenn begynner å slite, spesielt i lavinntektsgrupper.
– Du bør aldri benytte forbrukslånet til å dekke løpende kostnader. Og du må være uhyre bevisst på å betale kredittkortregningen til forfall, for da begynner rentene å løpe. Den kan fort komme opp i hele 25 prosent.
Ta kontroll på alle de andre tingene
NHH-professor Ola Honningdal Grytten tror folk flest bruker for mye penger på tjenester de aldri benytter seg av, eller har nok av fra før.
– Det kan være abonnement på tjenester, blader og andre ting. Her kan folk kvitte seg med masse utgifter, sier han.
For eksempel: Hvis du abonnerer på premium-pakkene fra både Netflix, HBO Max, Viaplay, Amazon Prime og TV 2 Play, vil det koste deg drøye tusenlappen hver måned.
– Akkurat nå er det er veldig viktig for privatøkonomien å ha oversikt, at du lager budsjett og følger det. Folk bør primært kvitte seg med dyre forbrukslån og kredittkortgjeld, sier Grytten.
– Du bør vite hvor mye penger du har, og hva du har råd til. Problemene kommer når du minst venter det.
